Innledning typisk norsk på spørsmålet» hva skal

Innledning

Det norske hytte er kjent for et særnorsk fenomen. Norge er mest kjent for fin natur. I denne oppgaven skal jeg sammen ligne to tekster, fra dagbladet kommentaren «Hyttedrøm og Virkelighet» av Katrin Bejllås Gilje med humorprogrammet Ylvis sin musikkvideo «The Cabin», for investigating how they communicate what role the cabin plays in Norwegian culture. I would like to emphasize that common to these texts. It’s especially things I’m going to put the most weight on and it’s:

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

–         
Hytta for norsk symbol for kultur og identitet

–         
Romantiser av det «Enkle hyttelivet»

Hytte som symbol

Tekstene tar for seg hytte som en sentral del av det norske kultur. The half-day comment is on an older Norman owner or occupant of cabins and that it is becoming more and more correct to denote Normans as a hutsman.   Hytte kan definere som et enkelt fritidsbolig i områder med spesielt fin natur, som i skog, fjell eller ved sjøen. Menn flest normenn assosierer nok mye mer til hytte en dette. I’m watching for examples of some common associations such as: fireplace, utedo, newspaper and card games.

There is more part in Ylvis’s video that shows that the cabin has something special “norwegian” to do. An example of this is the Norwegian word game “det er ikke dårlig vær, bare dårlig klær”, som brukes i videoen «The Cabin». Ordspillet finner oss i en norsk kulturell kontekst. Ved å bruke slike virkemidler er “hytte og norskhet” sammen: det å eie sin egen hytte og ære på hytte betyr å være norsk. Et annet eksempel på sammenkjøpet ser vi i dagbladet kommentaren:

–         
«Det er typisk norsk på spørsmålet» hva skal du i helga? «Svarer med« på hytta »(Dagbladet).

Hytte kan derfor være et symbol for norsk kultur og identitet. Et symbol er oppsummerer en helt kultur. Hytta, som symbol oppsummerer den norske historien og identitet i et enkelt uttrykk om at nordmenn er bønder som kommer fra landlige omgivelser og beskjeden led. Nøkkelsymbolers funksjon er ikke å informere korrekt og saksforhold. (Må rettes nede)

Deres funksjon er mer å vekke forestillinger og sterke lojalitetsfølelser (Berkaak og Frønes 2005: 48). Otherwise, not all Norwegians, dead or living, were farmers who lived in cabins on the mountain. Poenget er mer er at hytta skal vekke stolthet over norsk historie, kultur og tradisjon. Hytta refererer til et « vi»And shall in this way create solidarity between Norwegians. Baksiden med denne sammenkjedeningen av hytteliv og norskhet, is that it can contribute to the essence of Norwegian culture and identity. Begrepet essensialisme brukes om troen på at ting har en indre, uforanderlig vesen (Berkaak og Frønes 2005: 65). If we represent us at Norwegian identity, we will always be associated with mountains, dales and cabins, essensialiserer national identity (Berkaak and Frønes 2005: 65). This may work exclusively for other groups. It is not everyone who has backgrounds from Norwegian mountains and valleys and who can identify with the cabin life. Many immigrants may not feel included in this idea of ??”det norske”.

Romantiseringen av “det enkle hyttelivet”

Musikkvideoen til Ylvis plays the contrast between the modern and high tech life we ??live in, and Langslett after the simple cab life. Sammen med en humoristisk og ironisk undertone kommenterer musikkvideoen noe av det vi lever for å leve dette enkle livet: Kom med meg jente, jeg vil ta deg til et sted hvor det er bare deg og meg, til min hytte. … Bare fem timers kjøretur fra byen. Bare følg veien til den stopper og fortsett å gå i ytterligere førti minutter … For tiden er det iskaldt, men om seksten timer blir det varmt! (Youtube.com). (Må rettes ved à )Det er derfor ikke så enkelt og praktisk å være på hytta som vi liker å tro: det tar lang tid å komme seg dit, det tar lang tid å varme opp hytta, og man må da vaske opp for hånd. The video harselerer in many ways with the romanticization of the simple, primitive cottage life: the idea that we get closer to nature and the state-of-the-art village life, without everyday hustle and bustle, ved å dra på hytta. Man kan kanskje lese hyttedrømmen som en slags motreaksjon til hverdagens byliv fylt av TV, smarttelefoner, trafikk og massiv mengde av mennesker. Gilje påpeker imidlertid en spenning i Ola Nordmanns drøm om det enkle, primitive hyttelivet. Hun peker på hvordan hytte begrepet har blitt stadig bredere: «Hytte» har for øvrig vist seg å være et svært så tøft begrep, og det er lenge siden «enkle» var en bankers beskrivelse. Som «hytte» nå en luksusleilighet i alpinbakken eller en loftsplass på hundrevis av kvadratmeter »(Dagbladet). Gilje forteller historien om hvordan den urørte, norske bygdenaturen blir stadig mer spist opp av næringslivet og «hyttedrømmen» til rik norske mennesker: “It’s a shame if you destroy the nature many hutters originally visited the mountain village, but who will be party brakes?” (Dagbladet). Dagbladet-kommentaren er strukturert som en nøkkelfortelling. En nøkkelfortelling is a story that lies in the depth of our culture (Berkaak and Frønes 2005: 124). Nøkkelfortellingen som avtegner sig i Dagbladet kommentaren can be summarized as follows: Norwegians were originally farmers, who lived in unspoilt Norwegian nature in the mountain village. So we became rich in oil in the 70’s, og folk begynte å bygge nye “luksushytter” på bekostning av natur og fjellbygder. Denne utviklingen illustrerer godt av syttitallshippien, som gikk fra å være en naturelskende idealist for å bli en pragmatisk tomtemillionær som lever av å selge luksushytter (Dagbladet). Med dette kommuniserer det på den norske hytta ikke hva det var i norsk kultur: “Vi vil ikke lenger ha enkle hytter i urørt natur. Gi oss vårt eget Soria Moria, Utopia, Slaraffenland, Paradis eller ShangriLa “(Dagbladet.no). Det viser hvordan “hyttekulturen” endrer seg over tid. Selv om vi kanskje hevder at vi ønsker å leve det enkle, primitive hyttelivet, kjøper flere og flere store luksushytter såkalte «andre boliger». The ironic is at the desire to come in contact with nature can actually go at the expense of nature’s carrying capacity. Hytter fungerer i dag derfor også som en klassemarkør. For noen handler det om å vise andre at man har mye penger, for eksempel ved å bygge enorme luksushytter. Slik overdreven, prangende forbruk, som sosiologen Thorstein Veblen kalte det, fungerer som en måte å markere sosial status på. På denne måten kan man også argumentere for at hytter har blitt en klasse- og statusmarkør mer enn et norsk nøkkelsymbol.

Konklusjon

Hytta spiller en sentral rolle i den norske kulturen. Dette kommuniseres i både Ylvis-videoen og i Dagbladet kommentaren. Man kan hevde på hytta er et slag nøkkelymbol for norsk kultur og identitet: det oppsummerer mange viktige normer og kulturelle verdier i Norge. Den store hytteinteressen can also be an expression of a romanticization of the simple, state-of-the-art village life we ??imagine in the past Norwegians lived. On the other hand, as Gilje writes, there is a contradiction between ideal and reality in this “cabin dream”. Hyttene becomes bigger and more modern, so the desire to live a primitive cottage life in the vicinity of nature is becoming more and more reality eliminated.

Kilder:

–        
https://www.dagbladet.no/kultur/hyttedrom-og-virkelighet/65013984 – (Dagbladet.no) 05.12.2017

–         
https://www.youtube.com/watch?v=ua1FAlHt_Ys – (youtube.com) 05.12.2017

Oppgave 2: Den vedlagt teksten beskriver den norske hyttetradisjonen sett med øynene til en person med en annen kulturbakgrunn. Hvordan spiller verbale og ikke-verbale uttrykksformer sammen for å kommunisere verdier i norsk hyttekultur slik at forfatteren ser dem?

Innledning

Den vedlagt teksten describes the Norwegian cabinet tradition from a person with a different cultural background. I would like to say something about how verbal and non verbal expressions form together to communicate values ??in Norwegian cottage culture. I add weight to three values: family living, close proximity to nature and janteloven.

Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (Må skrive her hva det er?)

Verbal communication is communication with the use of words, either writing or speaking. I dette tilfellet er teksten til tegningene den verbale uttrykkformen. Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon som ikke består av ord. Det kan være kroppsspråk, klær eller bilder. I denne oppgaven consists of the non-verbal expressions of the drawings in the attachment.

The non-verbal language is, like the verbal language, a language. Vi sender og tolker tegn: We straighten our hand and take hands to greetings, we wave, shrug their shoulders, turn to and from conversation partners, look them in the eyes or shy away, smile or wrinkle the pannen.

Familiesamvær (Må rettes nede)

På den første siden står det: “Hytte – Nødvendig guide til det store norske hytte”. Med teksten følger en tegning av en brun trehytte og en familie i hvitt miljø. Hytten represents a “typical” norwegian cottage: a primitive and rather small brown tree hut. Familien representerer også den “idealtypiske” kjærefamilien bestående av mor, far og barn. En av verdiene som blir kommunisert i norsk hyttekultur er familiesamvær. Hytta er helst et sted man skal dra for å “kose seg” – som også er et særnorsk uttrykk. Hytta er stedet å spille kort, ski og sitte foran peisen med familien.

Nærhet med naturen

Blake kommuniserer også hvilken verdi naturen har for den norske hyttekulturen. Som hun skriver: “De vender mot fjellene, å vandre og jakte og stå på ski, de vender tilbake til vinterhytte. Et mest hellig sted å være “. Bildet som ledsager teksten er av en liten bil som kjører mot en inngjerdet, ensom trehytte omgitt av snøkledte trær. Den ligger helt isolert fra andre hus og mennesker. In this way, text and image work together emphasizing the proximity of the cab with nature. At the cabin you can get away from everyday life, be together with family and unite with mountainheim and snowy tops. This idea of ??getting away from the city and up in the mountains will many claim is a central value in the Norwegian cottage culture.

Sosial likhet og janteloven

Den tredje siden er et kart av Norge som viser hvor forskjellige hytter vanligvis ligger i landet. Den mest interessante og humoristiske typen hytte ligger i Trysil-området – “janteloven lawbreaker”. There is a cabin that differs from the others in both size and facilities. Den er mye større og mer moderne. Bilde og tekst peker her på en sentral verdi i den norske hyttekulturen og den norske kulturen for øvrig: nemlig

jantelov og sosial likhet. Janteloven goes out that man should not be too much different from other Norwegians. Norway has historically been a country characterized by small economic and social differences between people. To get out of the crowd has thus not always been seen as a positive thing. Janteloven har dermed vært en måte å holde andre ned på jorden. Dette gjelder også i hyttekulturen. Hyttene skal nettopp være helt enkle, primitive bygg som ligner mest mulig på hverandre, fordi det skal symbolisere den sosiale likheten mellom folk. Bild og tekst kommuniserer her på en humoristisk måte hvordan disse enorme «janteloven lovbrytere» bryter med dette norske likhetsprinsippet.

Konklusjon:

Verbale og ikke verbale uttrykksformer spiller sammen i kommunikasjon av verdier i den norske hyttekulturen. Her I have emphasized that the interaction between image and text highlights family life, proximity to nature and social similarity as three basic values ??in Norwegian cottage culture.

Go Top
x

Hi!
I'm Rita!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out